I dag måtte jeg selv gå til kurset mitt, for selv om jeg har jobbet med meg selv og kommet veldig langt. Så har jeg dager hvor jeg kjemper litt. I mange dager nå har jeg pushet gjennom, for det er ting jeg ville ha gjort. Det var både hyggelige ting, men også mange «må»-oppgaver på lista. Og alt gikk egentlig veldig bra, men hver dag kjente jeg at jeg var litt mer sliten enn den forrige dagen. Og i dag så sa det bare stopp. Jeg ble litt irritert, frustrert og utålmodig. Men så kom jeg på hva jeg faktisk var bra for meg å gjøre; nemlig AKSEPT Det å tillate meg selv til å gi meg selv litt rom, pustepause og kjærlighet. Det å gi meg selv tillatelse til å senke skuldrene og slutte å krangle. Og da tok det ikke lang tid før jeg landet litt, kjente kjærligheten til meg selv som ga meg roen og tilslutt energien. Det er et av de vanskeligste kurstemaene, de aller fleste jeg har snakket med synes den er den vanskeligste, men den viktigste ❤️ Så selvom du er på et annet sted enn meg så trenger vi alle disse verktøyene, disse tankemåtene. Så hvis du har en tung dag, hvor du kjenner du er ekstra sliten - gå inn her, så får du verktøyene ting å komme deg opp igjen Trykk her —->

Når vi blir voksne så blir hverdagen fylt med mange «må», «burde» oppgaver. Listen er lang over gjøremål, alt fra oppvask til å besøke familiemedlemmer. og en av de største grunnene til at man er sliten og blir utbrent er fordi du ikke kjenner på noe glede, alt skal være plikt, effektivt eller produktivt. Men som barn gjorde vi ting som ikke var noen av disse, vi syklet i gata for gøy, vi tegnet fordi vi hadde lyst, vi hoppet strikk og kjørte med radiostyrte biler. Fortell meg hva du gjorde som barn som du elsket å gjøre ❤️ og gjør du lignende i dag?

Her kommer det et lite brev fra meg til deg. I en hverdag som ofte er litt travel og noen ganger upersonlig. Så vil jeg dele hvordan mitt liv var, så du blir litt kjent med meg som person og hvorfor jeg har valgt å skape dette felleskapet. Du skjønner, for 6 år siden var jeg utbrent, egentlig for 7-8 år siden, det var da det var på sitt tøffeste. For da hadde jeg en 1åring hjemme. Jeg prøvde å balansere livet. Jeg jobbet som lærer, var tilstede for barn der på barneskolen. Og så hadde jeg guttungen min hjemme, og i barnehagen. Jeg gikk hele tiden med konstant dårlig samvittighet, jeg prøvde å være tilstede på jobb, for de barna der, være kreativ, hjelpe, lære, være morsom sånn at det fengte. Og så da jeg kom hjem skulle jeg ha tålmodighet og empati for en liten ettåring. Jeg hadde høye forventninger til meg selv ift hva jeg skulle gi som mat o.l til barnet og være aktiv i barselgruppa, I tillegg til dette hadde guttungen kolikk og mannen min jobbet døgndrift for å bygge firmaet. Det var som å fylle på vann i en sil, og håpe at vannet ville holde seg der. Spol 3 år frem i tid og jeg er sykemeldt fordi jeg ikke mestret jobben. Mestringsfølelsen var lik 0 på alle plan. Hverdagen består av smerter fra morgen til kveld, holde ut, levere guttungen i barnehagen, dårlig samvittighet for at han er der, for jeg er jo bare hjemme. Prøve å være tilstede når han kommer hjem, prøve å lage grei mat, klandrer meg for at jeg ikke lager mat fra bunn, jeg er jo bare hjemme. Andre sier det samme "Spør Tine, hun er jo bare hjemme" Det å ikke kjenne på noe mestringfølelse, alt er grått, lite glede i hverdagen, alt er et ork, for selvom man hviler får man aldri energi. Høye skuldre, stram nakke og hodepine. Det er oppskriften og symptomene på utbrenthet. Jeg klarte heldigvis å snu det, det skjedde ikke over natten, men jeg kjente at det var tungt å ta den reisen alene, derfor skapte jeg dette felleskapet, for det er godt å ha en flokk å støtte seg på. I tillegg til at alt det jeg gjorde selv - har jeg gjort om til kurset du får tilgang på som medlem. 🧡