Jeg har alltid lurt på hvorfor man har to sett med tallerkner og bestikk, kanskje tilogmed 3 ulike. En til spesielle anledninger, bursdager, fint besøk, og så en til jul, og det siste hverdagspådekket. Hvorfor ha noe man kun bruker 1 gang i året? Hvorfor spare gleden til senere? Jeg dekker ofte på de fineste glasene til hverdags. Men du tenker kanskje, hva om det blir knust? Ja, hva om? Men hva om du sparer den gleden det gir deg til en dag som aldri kommer? Jeg elsker å pynte meg, i bursdager blir jeg alltid litt usikker på hva jeg skal ha på meg, for det de andre pynter seg med er det jeg ofte bruker i hverdagen 😂 Jeg går gjerne med favoritt-toppen min, selvom den kanskje er litt for fin og passer best til en fin middag. Men hvorfor skal jeg vente med det? Det er det som gir meg glede og energi i hverdagen! 🔥 Vi spiser ofte en veldig god middag på mandagene, pannekakemiddag, langtidsstekt kylling med deilig tilbehør til, eller rett og slett en god hamburger med påmfri - typiske helgemiddager. Hvorfor? Fordi mandagene kan være litt tøffe, mange føler den kan være litt grå, men jeg vil skape en atmosfære av glede. Og vi kan ta en dessert på en torsdag. Vi venter ofte på en anledning, vi venter ofte "til en dag". Men da utsetter du en glede du kunne ha fått nå. Det er ikke som om du skal reise på ferie nå, og skeie ut med store ting, kafe hver dag, musikaler eller en storflott 5 retters middag ute. Men den lille gleden som egentlig ikke har noen betydning om du gjør, men som bare gir deg ren glede. For ellers blir hverdagen veldig grå og tung. Så min oppfordring til deg nå - gjør noe denne uken som gir deg en liten enkel glede, helst i en hverdag, trenger ikke å vente til helgen - gjør noe som du tenker "kan jeg det da?" JA! "kan jeg spise godteri før middag?" JA! "Kan jeg spise middagen i sofaen i dag?" JA! "kan jeg....?" OFC kan du det 🔥🧡 Og fortell med nedenfor enten hva du skal eller hva du har gjort! Fortell meg gjerne andre sånne ting du har gjort før som har vært forbeholdt en spesiell anledning e.l.

Jeg husker tilbake til den tiden jeg måtte gjennom en healingsprosess. Jeg var den voksne som kjempet på, men barnet/menneske inni meg hadde mange sår. Og jeg kunne ikke gå videre før jeg hadde tatt var på de, anerkjent følelsene dems. Og det er mange som sitter med en følelse at de ikke har kommet så langt, at de fremdeles kjemper. Kanskje du sitter med den følelsen akkurat nå, at det er tungt å akseptere og gi deg selv kjærlighet. Hvis du enten har gått gjennom det eller står i det, hva ville du sagt til den personen du var for 5 år siden som sto i det tunge? Eller hva trenger barnet inni deg å høre hvis du står i healingsprosessen nå? Skriv det i kommentarfeltet sånn at de som står i det tunge nå kan lese det og ta det til seg ❤️ Og skriv i kommentarfeltet det barnet/mennesket som er såret trenger så sårt å høre ❤️ Det er fint og godt å skrive det, det renser, i tillegg kan dine ord hjelpe noen andre 🙏🏻🔥