Jeg har tenkt litt på hva jeg egentlig ønsker at Gnist i hjertet skal være. Ja, jeg ønsker at dere skal lære ting her inne. At dere skal bli bedre kjent med dere selv, forstå tankene deres, finne mer ro, sette grenser og sakte, men sikkert finne tilbake til gnisten. Men kanskje enda viktigere: Jeg ønsker at dette skal være en flokk. Et sted hvor du ikke trenger å late som. Hvor du ikke trenger å komme inn og si «det går fint» når det egentlig ikke gjør det. Hvor du kan være den som heier den ene dagen – og den som trenger å bli heiet på den neste. Hvor du kan dele en seier uten å være redd for å ta for mye plass. Og dele en tung dag uten å føle at du er for mye. For vi mennesker trenger mennesker. Men vi trenger ikke nødvendigvis mange mennesker. Vi trenger de menneskene vi kan senke skuldrene sammen med. De som tåler hele oss. De som tåler et nei. En dårlig dag uten at du må smile. Stillhet. At du feller noen tårer. Delt latter, at du drømmer stort uten at du blir dømt hvor andre tenker at det kommer aldri til å skje. Og selvfølgelig - tåle alle dine rare sider. Og den versjonen av oss som kanskje fortsatt prøver å finne ut av ting. Jeg håper du har noen slike mennesker utenfor dette fellesskapet også. ❤️ Og hvis du ikke har funnet flokken din enda, så håper jeg du kan finne noen av dem her. For jeg vil ikke at Gnist i hjertet bare skal være et sted du logger inn for å «jobbe med deg selv». Jeg vil at du skal kunne komme inn her med kaffekoppen, håret til alle kanter og livet litt på halv tolv – og likevel kjenne: Her kan jeg være meg. Og at du kan føle at her trenger jeg ikke prestere. Her er det plass til meg også, hele meg. Kanskje noe av gnisten vår faktisk finnes akkurat der. Ikke i enda mer vi skal fikse ved oss selv. Men i følelsen av å bli sett, bli møtt og få være 100 % oss selv sammen med andre. Takk for at akkurat DU er en del av denne flokken. 🔥❤️ Del gjerne under: Hva betyr en trygg flokk for deg? Har du en flokk?

Når vi blir voksne så blir hverdagen fylt med mange «må», «burde» oppgaver. Listen er lang over gjøremål, alt fra oppvask til å besøke familiemedlemmer. og en av de største grunnene til at man er sliten og blir utbrent er fordi du ikke kjenner på noe glede, alt skal være plikt, effektivt eller produktivt. Men som barn gjorde vi ting som ikke var noen av disse, vi syklet i gata for gøy, vi tegnet fordi vi hadde lyst, vi hoppet strikk og kjørte med radiostyrte biler. Fortell meg hva du gjorde som barn som du elsket å gjøre ❤️ og gjør du lignende i dag?

Får du bingo? - Skriv hvilken rad (tall) og om det er loddrett eller vannrett. - Last ned, sett kryss på din, og del i kommentarfeltet. - Eller skriv dine ting 😄 La oss bli litt kjent 🫶🏻

Hvis du kunne fått 10 minutter med meg på tomannshånd i dag – hva ville du spurt meg om? Skriv 2-3 spørsmål i kommentarfeltet

«Åkej jeg kan vel gjøre det» sier du mens du går gjennom tankene over alt du skal få gjort i tillegg til at du egentlig hadde mest lyst til å hvile på det tidspunktet. Hvor god er du til å si nei? Og har du tenkt over at når du sier ja til andre, så sier du nei til deg selv. Det er fint å hjelpe andre, men når du selv egentlig er tom, er det da egentlig snilt? Del under - er du god til å si nei? Og hvilke måter kan du si nei på? Har du gode setninger du tyr til?