Jeg har tenkt litt på hva jeg egentlig ønsker at Gnist i hjertet skal være. Ja, jeg ønsker at dere skal lære ting her inne. At dere skal bli bedre kjent med dere selv, forstå tankene deres, finne mer ro, sette grenser og sakte, men sikkert finne tilbake til gnisten. Men kanskje enda viktigere: Jeg ønsker at dette skal være en flokk. Et sted hvor du ikke trenger å late som. Hvor du ikke trenger å komme inn og si «det går fint» når det egentlig ikke gjør det. Hvor du kan være den som heier den ene dagen – og den som trenger å bli heiet på den neste. Hvor du kan dele en seier uten å være redd for å ta for mye plass. Og dele en tung dag uten å føle at du er for mye. For vi mennesker trenger mennesker. Men vi trenger ikke nødvendigvis mange mennesker. Vi trenger de menneskene vi kan senke skuldrene sammen med. De som tåler hele oss. De som tåler et nei. En dårlig dag uten at du må smile. Stillhet. At du feller noen tårer. Delt latter, at du drømmer stort uten at du blir dømt hvor andre tenker at det kommer aldri til å skje. Og selvfølgelig - tåle alle dine rare sider. Og den versjonen av oss som kanskje fortsatt prøver å finne ut av ting. Jeg håper du har noen slike mennesker utenfor dette fellesskapet også. ❤️ Og hvis du ikke har funnet flokken din enda, så håper jeg du kan finne noen av dem her. For jeg vil ikke at Gnist i hjertet bare skal være et sted du logger inn for å «jobbe med deg selv». Jeg vil at du skal kunne komme inn her med kaffekoppen, håret til alle kanter og livet litt på halv tolv – og likevel kjenne: Her kan jeg være meg. Og at du kan føle at her trenger jeg ikke prestere. Her er det plass til meg også, hele meg. Kanskje noe av gnisten vår faktisk finnes akkurat der. Ikke i enda mer vi skal fikse ved oss selv. Men i følelsen av å bli sett, bli møtt og få være 100 % oss selv sammen med andre. Takk for at akkurat DU er en del av denne flokken. 🔥❤️ Del gjerne under: Hva betyr en trygg flokk for deg? Har du en flokk?

Jeg har pratet mye om gnist den siste tiden, med challengen min o.l. og felleskapet heter gnist i hjertet. Men hva om du er der at du ikke orker å fylle inn hverdagen med så mye glede, at du såvidt overlever dagene. Har hodet over vann. Jeg husker da jeg såvidt hadde hodet over vann, og det å skulle prioritere glede var helt håpløst. Men det var fordi jeg tenkte for stort om hva glede er, og derfor bruker jeg ordet GNIST. Fordi det bare er den bittelille gløden som trengs for å tenne hele bålet. Vi starter ikke med en stor fakkel. Så kanskje glede - gnisten kun er noe lite som det å kjøpe blomster til deg selv på butikken. Eller sette på favorittserien med noe ekstra i dag som popcorn og favorittsjokoladen. Eller å avtale venninnetid. Da har du også noe å glede deg til. Dobbel glede 😍 En av GNIST - challengene denne uka er å skrive ned 20 ting man har lyst til å gjøre. Jeg vil utfordre deg til å nevne 5 ting i kommentarfeltet nå som du vil gjøre før året er ferdig.

Hjernen sin eneste oppgave er å gjøre deg trygg. Da jeg hørte det første gangen fikk jeg en aha-opplevelse. Da var det ikke noe rart jeg gjorde det jeg gjorde. Det var derfor det var vanskelig å endre vaner, fordi nye ting er skummelt, nye ting - selvom de er bra for deg er det for usikkert for hjernen din. Det gjelder å spise sunt, gjøre noe som er gøy, møte nye folk. Men det som er fint med å vite det er at da kan du faktisk bryte tankene dine med vilje - ta styringa. Legg merke til det i løpet av de neste dagene, hva gjør du som du egentlig ikke vil, men som du gjør fordi det er vane. Når du vil endre noe må det gjøres så lite at hjernen såvidt legger merke til det. Har du lagt merke til det? Det er denne tanken «Gnist i hjertet» er basert på, vi skal ikke gå så fort frem, for hjernen liker ikke det, og da vil du bare holde ut i et halvt år med det. Gnisten skal være en del av identiteten din hele livet. Litt kunnskap blandet med litt oppgaver og litt gøy, så skal vi endre livet til å leve med Gnist i hjertet 🔥❤️